Aarbakkerittet Lysebotn - Bryne

Då var det igjen duket for det største og mest spektakulære landeveisrittet på sør-vestlandet. Strekningen Lysebotn til Bryne skal sykles, en distanse på 144 km. Men det mest spesielle ved dette rittet er starten. Fra starten ved 0 meter over havet skal du klatre opp til 932 moh i løpet av dei første 15 km. Dette er en knallharde start og pulsen er vanskelig å halde nede på denne klatringen. Er jo viktig å komme opp så fort som mulig for å komme i lag med ei god gruppe.

Løypeprofil Aarbakkerittet Lysebotn-Bryne. Kilde: BryneCK

Når vi ankom Lysebotn var det overskyet og i grunnen perfekt sykkelvær. Valgte løse ben og armer som eg ikkje angret på et sekund på senere. Ved oppstilling til starten var eg uheldig og kom ganske langt bak. Og når starten gikk så måtte eg kjøre skikkelig på for å prøve å avansere så fort som mulig. Det kommer en tunnell ganske i starten som har dårlig lys og det blir nesten alltid plunder der inne med fall og folk som må av sykkelen. Målet var derfor å komme opp til teten før tunnellen. Føttene kjentes bra ut, så eg dro på det eg kunne oppover i tunnelen med mål om å ta igjen teten. Klarte såvidt å komme meg opp til halen på dei fremste, men kjente då at åpningen hadde tatt såpass på at eg bare måtte roe ned og finne mitt eget tempo. Kom inn i en fin rytme og hang meg på en 5-6 manns gruppe. Vi kjørte ganske bra tempo oppover og var vel på toppen på rundt 57 min. Når vi begynnte nedkjøringene så ble vi etterhvert en større og bra gruppe. Såg at det var en del sterke syklister med så eg tenkte at dette kom til å bli ganske så bra etterhvert.

Ved siste stigningen etter GP'en ved Sinnes, fikk eg langet flaske og da var eg klar for nedkjøringen nedover Hunnedalen. Vi var en god gruppe, kanskje litt for mangen siden rulla gikk litt dårlig tidvis, men vi må ha holdt god fart for vi tok igjen en god del folk nedover. Siden vi hadde ganske god motvind imot, var det ganske vanskelig/hardt for dei forran å kjøre i små grupper.

Vi kom også greit igjennom veiarbeidsområdene og når Dirdalsbakken kom var det bare å kjøre på. I fjor sleit eg veldig her, men dette året hadde eg mye mer power igjen og hadde ikkje problemer med å holde følge oppigjennom. Og nedover trillet treningshjula mine som bare fy (pga værmeldingen valgte eg å "parkere" ZIPP hjula og kjørte med dei håndbygde hjula av CXP felg og DuraAce nav).

Her er vi på Undheim ned mot Mossigeloen. Kilde: BryneCK

Nedover mot Undheim og Mossigeloen vart tempoet skrudd opp og det begynnte å gå skikkelig fort. Vi var nå også en stor gruppe og alle var nok rimelig klar for målgang. Eg prøvde å sitte med forran og passe på viss noen skulle prøve å rykke fra. Oppover mot Time kirken, ca 1 km fra mål var det et par som satte opp farten og eg heiv meg på hjul. Resten av feltet var også oppmerksomme og fulgte godt på. Oppover mot målgang vart det litt spurting på slutten, og eg satt fint med heilt inn og var blant dei fremste over målstreken. Gruppen kom fortløpende og vi fikk alle samme tid og plassering.

Ved målpassering. Kilde: Widar Fuglestad

Til slutt viste klokka 4;21;41 og vi fikk alle delt 20 plass. Dette var en forbedring på 5 min fra ifjor (men da var det bedre forhold) og resultatmessig en ganske god forbedring fra fjorårets 66 plass. Så eg var kjempefornøyd med egen innsats.

Et lite seiersglis etter målpassering:-) Kilde: BryneCK

Vinner blei Sondre Norland fra StavangerSK som brukte 4;11;02 på strekningen. Alle resultater kan sees her.

Vinneren 2008, Sondre Norland StavangerSK. Kilde: BryneCK

Som vanlig kjempebra arrangement fra Bryne Ck. Ny rekord deltagelse med 579 betalende og 547 startende.

Jan Høien, Mikkel Haaland og meg. Kilde: Jærbladet

Mye folk også ute i løypa både i sirdalen, Dirdal, Brekko og ved målområdet. Mye publikum gir mye inspirasjon for oss som sliter oss mot mål:-)

Jærbladet var også på plass og laget en fin artikkel som kan ses her. Og lagkaptein Jan Høien har skrevet et referat med bilder som kan ses her.

Sykkelen fungerte også utmerket. Hadde før løpet oppgradert den med ny SRAM Red kompakt krank (50-34), keramiske kranklager, nye TIME RXS ULTEAM TI CARBON pedaler. Pedalene var meget bra og gir litt flyt som eg liker. Også enkle og raske å komme ut/inn av.

Erfaringen fra dette året er at eg taper mest i klatringen i starten men har krefter igjen helt til mål. Må nok legge opp til enda mer bakketrening neste år:-)